NUF-foretakenes fremtid

NUF som driftsform har vært viet betydelig oppmerksomhet i media den siste tiden. Beklageligvis er det ikke alle aktører som bistår med stiftelse og registrering som har like god kompetanse eller er like seriøse. Dette har medført at NUF som driftsform i media har blitt trukket frem som noe suspekt. Denne utviklingen er det motsatte av det som har skjedd innen forretningsverdenen, der NUF de siste par år har blitt mer og mer akseptert, og i dag i stor grad fremstår på lik linje med norske aksjeselskap.

Fokus fra media har en tendens til å resultere i fokus fra politiske myndigheter. Dette har medført diverse rykter om at NUF-selskap skal forbys eller at NUF-selskap skal pålegges revisorplikt og plikt til å innsende årsregnskap på lik linje med norske aksjeselskap. Den første påstand er fullt ut usann. Norske myndigheter verken kan eller vil forby NUF-selskap. Norge er pålagt å godta slike registreringer som et ledd i etableringsfriheten innen EU / EØS. I tillegg er en rekke store selskaper innen olje, transport, forsikring og finans registrert som NUF. Finansministeren har sågar direkte gitt uttrykk i Stortingets spørretime for at NUF-selskapene utgjør en viktig del av vårt næringsliv.

Når det gjelder ryktet om at NUF-selskap skal pålegges revisorplikt, så er dette nettopp kun ”et rykte”. Det foreligger ingen konkrete planer fra norske myndigheter, verken i høringsutkast eller i andre offisielle dokumenter, som gir uttrykk for planlagte endringer av nåværende regelverk. Likevel må man se i øynene at skillet i forhold til disse pliktene mellom norske aksjeselskap og utenlandske selskap registret i Norge, ikke alltid er like godt begrunnet. Derfor bør man ikke etablere et NUF alene for å oppnå disse fordeler. Da løper man en risiko for å bli skuffet om noen år.

Det vil neppe være kurant for norske myndigheter å pålegge alle NUF revisorplikt og plikt til å innsende årsregnskap. Dersom slike plikter pålegges NUF i større utstrekning enn norske selskaper, vil dette fort representere en faktisk hindring for etableringsfriheten innen EU / EØS og således vært ulovlig. Dette bør være med til å sikre at i alle fall selskap med ubegrenset ansvar i hjemlandet ikke pålegges slike plikter før de kommer opp i et relativt høyt aktivitetsnivå.

Vår konstruksjon LTD / NUF har uansett en rekke fordeler i forhold til norske aksjeselskap som går langt ut over fritak fra revisjonsplikt og plikt til innsendelse av regnskap. For det første gjør de meget lave kapitalkrav i England, at mange selvstendige næringsdrivende i oppstartsfasen fortsatt vil ha store fordeler av å registrere NUF fremfor norske AS. Fordi NUF heller aldri kan pålegges å levere revisorbekreftelser og godkjent åpningsbalanser ved stiftelsen, vil oppstartskostnadene ved NUF også i fremtiden forbli vesentlig lavere enn for norske aksjeselskap.

I tillegg er det viktig å huske at engelsk selskapsrett er meget fleksibel – og normalt langt mer praktisk å forholde seg til for mindre foretak enn norsk selskapsrett. Styret kan selv beslutte fortløpende utbetaling av utbytte gjennom hele året, aksjekapitalen behøves ikke umiddelbart innbetalt, aksjer kan allokeres fortløpende og så videre.

I motsetning til norske myndigheter, har man i England i mange år forsøkt å gjøre det enkelt å starte opp nye foretak. Så lenge man i Norge fortsetter å legge praktiske hindringer for gründervirksomhet vil man derfor se at antall NUF-selskaper med god grunn øker.

[Kommentar 18 juli 2005: Det er vedtatt endringer i plikt til innsendelse av regnskap pr 1 januar 2006]