NUF og partsevne

Dette er en eldre artikkel.  Se nyere artikkel om dette tema eller kjøp Håndbok I NUF for oppdatert informasjon.

NUFs partsevne, anledningen til å ta del i søksmål som en part (enten saksøkt eller saksøker), er et tema vi tidligere har diskutert. Temaet er også omtalt i vår HÅNDBOK I NUF, kapittel 23.

I en dom i Oslo tingrett den 2008-04-28 (TOSLO-2007-156320) drøftes denne problemstillingen, blant annet med referanse til våre uttalelser i håndboken. Rettens konklusjon er at NUF har partsevne, og til begrunnelse for dette viser retten til enkelte høyesterettsdommer der NUF har blitt tillagt partsevne.

Etter vår vurdering tar tingretten feil. De sakene som retten viser til, gjelder primært saker der NUF har blitt tillagt partsevne etter forsikringsvirksomhetsloven. Denne lovfestede partsevne for spesielle typer NUF, kan i liten grad overføres til andre NUF.

Retten synes ikke å oppfatte de betydelige praktiske problemer som vil kunne oppstå dersom en enhet som ikke er et selvstendig rettsubjekt med klart avgrensede aktiva og passiva tillegges partsevne.

For det første oppstår det et problem med representasjon. Et NUF kan registreres uten et styre, uten en daglig leder og uten annet enn en kontaktperson som ikke har noe formelt ansvar. Og selv der avdelingen er registrert med et styre, er dette et styre hvis ansvar og rettigheter er svært uklare.

For det andre oppstår problemet i etterkant av en dom. Dersom et NUF blir dømt, hvilke aktiva kan da den vinnende part angripe for å dekke sitt krav? Siden NUF ikke har aktiva eller passiva, hva vil være tilgjengelig for utlegg? Er det alle aktiva i det utenlandske selskapet? I så fall burde det jo åpenbart vært det utenlandske selskapet som var rett saksøkt. Eller er det bare aktiva knyttet til et fast driftssted Norge? I så fall oppstår vanskelige grensedragninger. I denne sammenheng er det også viktig å huske at utenlandske selskap generelt har inngått kontrakter under det utenlandske selskaps navn, også i Norge, siden den gjeldende doktrine har vært at NUF ikke kan eie aktiva selv.

Vår vurdering er at NUF fortsatt må antas ikke å kunne ha partsevne. At NUF i enkelte saker har blitt tillagt partsevne, må bero enten på en feil lovforståelse eller at retten vurderer et søksmål mot et NUF reelt å være et søksmål mot det utenlandske selskap, og at partsbetegnelsen ”NUF” er en inkurie uten betydning for saken. Slik situasjonen er, bør det i alle fall være åpenbart at det er anledning å foreta retting av partsbetegnelsen fra NUF-et til den utenlandske hovedenhet etter tvisteloven § 16-5.