NUF-selskaper – panLegis (Norway)

Nøkkelfordeler med NUF

  • NUF kan stiftes uten noen minste aksjekapital.
  • NUF er normalt fritatt for revisjonsplikt.
  • Du har begrenset personlig risiko
  • NUF er gjennom EØS-avtalen garantert ikke å bli behandlet mindre gunstig enn norske aksjeselskap.
  • Engelske aksjeselskap kan stiftes på bare noen få timer, og du kan gjøre det hele online.
  • NUF kan ta utbytte skattefritt fra andre norske aksjeselskap, og er også normalt fritatt for skatt på gevinst ved aksjesalg.
  • Du kan ansette deg selv i et NUF og således oppnå blant annet økte sosiale rettigheter i forhold til enkeltpersonforetak.
  • NUF kan ta utbytte ved styrevedtak fortløpende gjennom hele året.
  • NUF gjør senere internasjonal lansering enkel. Du får et EU-registrert selskap – og du får også tilgang på de nye .eu domenene.
    • Hva er et NUF-selskap?

      NUF er en forkortelse for “norskregistrert utenlandsk foretak“. Et foretak registrert i et annet land, registreres som med et eget organisasjonsnummer i Norge. Som sådan er dette ikke en egen selskapsform – selskapsformen vil følge hovedenheten, og bero på nasjonal lovgivning der selskapet er registrert.

      Et NUF-selskap kan være et utenlandsk selskap fra et hvilket som helst land. Vi bistår med selskapsregistreringer både i og utenfor EU / EØS. Dersom formålet er et selskap som kun skal drives i Norge, er det likevel engelske limited-selskap som er det mest fordelaktige. Derfor refererer vi tidvis til disse som LTD/NUF-selskap på disse sider. Alle våre standard NUF-pakker består av et engelsk limited-selskap, ferdig registrert både i England og Norge. Du får altså både norsk og engelsk organisasjonsnummer.

      Er NUF-selskap virkelig lovlige?

      NUF-selskap er fullt ut lovlige. Det finnes store NUF-selskap i Norge, som f eks forsikringsselskapet IF, og det finnes tusenvis av små NUF-selskap. De som hevder at denne selskapsformen ikke er lovlig, aner rett og slett ikke hva de snakker om.

      Norske myndigheter er pålagt å godta slike registreringsformer som et ledd i den frie flyt av personer og arbeidskraft innen EU / EØS. Etableringsfriheten gjelder innenfor hele EØS-området – i den såkalte Centros-dommen fra 1999 ble det endelig slått fast at en EØS borger kan velge hvilket land de ønsker å registrere sitt selskap, uavhengig av hvor dette selskap senere skal drive virksomhet.

      Etableringsfriheten innen EU / EØS medfører også at norske myndigheter ikke kan stille strengere eller mer ufordelaktige krav til NUF-selskap enn til norske aksjeselskap. NUF selskapet vil ha en lovbeskyttet rett til å drive virksomhet i Norge på lik linje med et norsk aksjeselskap, med norsk organisasjonsnummer og norsk adresse. De kan MVA-registrere seg, opprette bankkonti, og er dessuten pliktig å levere norsk selvangivelse og skatte her av inntekter i Norge (i skrivende stund er skattesatsen for NUF 28%).

      Hva er fordelene med NUF-selskap?

      Det er fordeler med NUF-selskap både i stiftelses- og driftsfasen. I stiftelsesfasen er noen av fordelene:

    • Lite eller intet innskudd av kapital.
      I England kan kapitalen settes så lavt som GBP 1 (vi registrerer også aksjekapital i NOK), og den behøves ikke skutt inn ved stiftelsen. Setter man kapitalen høyere, er det lovlig adgang til å trekke fra utgifter til stiftelsen. I Norge er minstekapital kr 100 000, og utgifter til stiftelsen kan normalt ikke trekkes fra i denne kapitalen.

    • Lavere registreringsgebyrer i Foretaksregisteret.
      Et norsk aksjeselskap koster kr 6 000 å registrere, mens et NUF kun koster kr 2 500 (1 desember 2006).

    • Ingen revisorplikt.
      Et norsk aksjeselskap må innsende en revisorbekreftelse og en åpningsbalanse med eventuelle revisorredegjørelser. En revisor vil hyppig ta fra kr 8 000 – 20 000 for dette avhengig av hvor komplisert innskuddet er gjort. Et NUF er fritatt for denne plikten.

      I driftsfasen er fordelene blant annet at NUF-selskap er fritatt for blant annet revisorplikt, at adgangen til utbytteutbetaling er svært fleksibel og at de på samme måte som norske aksjeselskap faller inn under den såkalte skattefritaksmodellen som medfører at de ikke skatter av utbytte og gevinst på aksjer de eier.*

      I forhold til å drive et enkelpersonsforetak har du normalt vesentlig utvidede rettigheter til sykepenger og dagpenger dersom du ansetter deg selv i et LTD / NUF. Som ansatt har du krav på 100% sykepenger av din lønn fra første sykedag. Bedriften må dekke de første 16 sykedager, deretter dekker trygdeetaten fulle sykepenger. Driver du et enkelpersonsforetak mottar du normalt kun 65% sykepenger fra 17. sykedag.

      De fleste opplever også at det er regnskapsmessige og skattemessige fordeler knyttet til å drive et LTD / NUF, i forhold til enkelpersonforetak. Med et LTD / NUF vil personlig økonomi være helt atskilt fra selskapets økonomi. Det medfører ofte at det blir mindre spørsmål fra skattemyndighetene i forbindelse med utgifter, og gir bedrede muligheter for avskrivninger i regnskapet. For øvrig skatter LTD / NUF kun 28% på sine inntekter, og du kan da velge å la deler av inntekter stå og således ikke skatte mer, eller ta de ut som utbytte (med skatt). Ved å kombinere vanlig lønn og utbytte, kan man normalt lage ordninger som gir forholdsvis lav skatt, sammenliknet med enkeltpersonforetak. Et LTD / NUF kan videre ta skattefritt utbytte og skattefri gevinst ved salg av aksjer i andre LTD / NUF eller aksjeselskap og NUF som holdingselskap har derfor blitt ekstremt populært.

      Er det mange som ser med skepsis på NUF-selskap?

      NUF-selskap er en mindre kjent selskapsform enn de tradisjonelle norske aksjeselskap. Tidligere var det nok antatt at et NUF i større grad ble behandlet som en useriøs aktør av banker og samarbeidspartnere. I dag synes forskjellen mellom norske aksjeselskap og LTD / NUF i så måte å være utliknet. Skal du ta opp lån, vil det dog i et LTD / NUF normalt bli stilt krav om sikkerhetsstillelse fra eiere. Dette er likevel også hovedregelen for norske aksjeselskap, særlig der kapitalen ligger ned mot lovens minimum.

      Hvor lang tid tar det å registrere selskapet?

      Vi benytter oss i dag av et elektronisk system som gjør at vi kan registrere selskapet i England på 1-3 dager. Normalt tar det faktisk ikke mer enn 3-6 virketimer. I Norge er behandlingstiden noe lenger; Foretaksregisteret bruker normalt 8-12 dager på å ferdigbehandle registermeldingen.

      *) Revisjonsplikt inntrer når driftsinntekter overstiger NOK 5 millioner. Frem til 1 januar 2006 inntrådte plikten til å innsende årsregnskap til Foretaksregisteret ved mer enn 50 ansatte (gj.snitt årsverk), NOK 60 millioner i salgsinntekt eller mer enn NOK 30 millioner i balansesum.