Om aksjekapital i LTD / NUF

Engelsk rett har bestemmelser om aksjekapital som avviker en del fra de norske regler. Disse reglene kan fremstå som noe kompliserte, men samtidig kan mange LTD / NUF selskap dra nytte av de mer fleksible engelske regler. Vi presenterer derfor en kort gjennomgang her. Våre klienter er selvsagt alltid velkomne til å kontakte oss på 23 270500 eller info@selskaper.com for å diskutere hvordan disse reglene best kan anvendes i hver enkelt sak.

I Storbritannia vil et limited-selskap ha en “authorized share capital” (autorisert aksjekapital) angitt i stiftelsesdokumentene. Kapitalen kan være angitt i norske kroner, engelske pund eller andre valutaer – og et LTD / NUF selskap kan ha ulike aksjeklasser med ulike rettigheter (og pålydende angitt i ulik valuta).

Aksjekapitalen kan, som etter norsk rett, på visse forutsetninger senere endres. Men i Storbritannia behøver man ikke betale inn aksjekapitalen. Aksjer kan enten stå “unissued” (utildelt), eller de kan være tildelt, men ikke “fully paid up” (fullt betalt). For øvrig kan også engelske aksjeselskap på visse vilkår kjøpe tilbake egne aksjer. Problemstillinger i denne sammenheng behandles dog ikke i denne artikkel.

La oss først se på de tildelte aksjer. Aksjer som tildeles aksjonærer i selskapet, vil selvsagt normalt være fullt betalt. Betalingen vil noen ganger være lik pålydende, andre ganger til en overkurs.

Aksjer som tegnes ved stiftelsen kan av selskaper alltid kreves betalt (called up). Der annet er avtalt mellom aksjonær og selskap kan aksjekapitalen betales i annet enn kontanter. Aksjer som tildeles senere kan for det første tildeles mot innskudd av gjenstander, for det annet kan aksjer tildeles mot løfte om tjenester, og dessuten kan aksjer tildeles mot goodwill og know-how. Aksjer kan dessuten tildeles til underpris i forbindelse med bonusordninger til arbeidstakere og liknende.

I de tilfeller der aksjene ikke fullt ut er betalt med kontanter eller gjenstander på tildelingstidspunktet, enten fordi tjenesten skal ytes i fremtiden eller fordi aksjene er tildelt til underpris, er det viktig å være klar over at aksjonærene etter Company Act 1985 og Insolvency Act 1986, som utgangspunkt svarer for det beløp som står ubetalt på aksjene. I disse tilfellene er altså ansvaret fortsatt begrenset til aksjenes pålydende, men fordi dette ikke er innbetalt kan aksjonærer risikere å hefte for deler av gjelden til selskapet ved en konkurs.

Ved oppgjør i form av tinginnskudd, er det for øvrig i Storbritannia ikke påkrevd med en revisorvurdering av verdien for de såkalte “private limited companies”. Dette er den motsatte regel av det vi finner i norsk aksjelovgivning. Men verdien skal selvsagt alltid være reell. Settes den for høyt risikerer aksjonærene i ettertid at aksjene ikke anses fullt betalt, og i så fall kan de personlig hefte for den ubetalte del.

Vi går nå over til den såkalte “unissued share capital”. Dette er som nevnt, aksjer som verken er betalt eller tildelt spesifikke aksjonærer. Et selskap kan ha en “authorized share capital” som er vesentlig høyere enn den betalte og tildelte kapital. Det er fullt ut lovlig etter engelsk selskapsrett å sette aksjekapitalen til f eks en million pund i stiftelsesdokumentet, men bare tildele og innbetale ett enkelt pund. Minst én aksje må dog alltid være tildelt.

For den utildelte aksjekapital, er utgangspunktet at ingen hefter. Aksjonærene hefter kun for eventuelt ubetalt andel på sine tildelte aksjer. Den autoriserte aksjekapital kan best sammenliknes med et vedtak om å utvide aksjekapitalen i et norsk aksjeselskap. Før aksjene faktisk er tegnet, er det intet ekstra å hente for eventuelle kreditorer. Det betyr at en kreditor risikerer å finne at et engelsk limitedselskap har en vesentlig lavere reell aksjekapital enn det stiftelsesdokumentene gir inntrykk av. Opplysninger om den innbetalte aksjekapital er dog lett tilgjengelig, og vi bistår gjerne med å fremskaffe denne.

Hva er så årsaken til at enkelte selskap setter en vesentlig høyere autorisert aksjekapital enn det som tildeles? For det første er én av årsakene at selskapene ønsker at styret skal ha frihet til å hente inn ny kapital etter som behovet melder seg. I mange selskap har styret adgang til å tildele aksjer innenfor den autoriserte aksjekapital, og dette gir selvsagt stor fleksibilitet i gründerfasen. For det annet er kjøp og salg av aksjer i England skattepliktig. Vi snakker da ikke bare om en gevinstbeskatning, men en stempelskatt på aksjenes verdi. Skatten er i dag relativt lav (0,5 %), men fordi transaksjonen kompliseres ved at dokumenter må stemples ved særlige Inland Revenue kontor, velger mange å sette en høy autorisert aksjekapital dersom de senere planlegger å overdra deler av selskapet. I stedet for å overdra en del av sine egne aksjer til de nye eiere, tildeles bare nye aksjer i selskapet – og så gjør eierne opp seg i mellom på annen måte. En tredje årsak til at en rekke selskap har avvikende autorisert og reell aksjekapital, er at det i England er vanlig at profesjonelle selskapsstiftere som advokater, chartered secretaries og andre, stifter selskap for klienter med seg selv som eneaksjonærer. Dette gjelder både hylleselskap og selskap som stiftes på bestilling. Disse selskapene vil nesten alltid ha en tildelt og innbetalt aksjekapital på kun ett enkelt pund, men vanligvis en vesentlig høyere autorisert aksjekapital. Dermed er det kun én enkelt aksje som skal overdras, mens i ettertid klienten tildeler seg selv så mange aksjer han eller hun ønsker innenfor den autoriserte aksjekapital. Våre selskap stiftes dog ikke på denne måte med mindre det gjelder hylleselskap eller klienten selv ønsker det. Selskap som bestilles av våre klienter opprettes ellers kun med de reelle aksjonærer som stiftere fordi vi henter inn opplysninger om eierforhold og fordeling av aksjer allerede i forkant av stiftelsen.

I denne sammenheng skal vi også nevne en annen konstruksjon som vi fra tid til annen ser; nemlig at et selskap tildeler en enkelt aksje til en aksjonær som fremstår som eneier utad, mens en eller flere bakmenn har ugjenkallelige opsjoner på å tegne den resterende aksjekapital. På den måte skjules det reelle eierforhold, samtidig som bakmennene har sikret seg en betryggende kontroll over selskapet. Slike konstruksjoner er dog i de fleste sammenhenger, om ikke ulovlige i seg selv, utsatt for gjennomskjæring der forholdet avdekkes.

Artikkelen er skrevet 28 juli 2005 av gjesteskribent Claes Zangenberg i Juristfirmaet Claes Zangenberg.

Andre artikler av interesse:
-Kan et NUF-selskap gå konkurs?